Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?

På tirsdag i denne uka prøvde jeg noe nytt – førpremière på en NRK-miniserie på kino. Fire timer i ett strekk. Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? Dette er en sterk anbefalning fra meg.

Denne serien er basert på en 600-siders roman av Johan Harstad, og produsenten Yngve Sæther fortalte før visninga at de egentlig hadde prøvd å få den til som en spillefiilm. Jeg skjønner at det ble vanskelig, men serien hadde nok likevel hatt godt av å være på 3 timer heller enn 4. Den varierer veldig i kvalitet, men på sitt beste er den fantastisk.

Serien åpner med en fantastisk vakker første episode. Mattias lever i komfortabel middelmådighet, noe samfunnet ikke helt kan akseptere. Livet hans slår sprekker og går nedenom og hjem, men på en mesterlig måte blir ikke dette den tradisjonelle taperhistorien. Hans ferd mot punktet der han ikke har noe å tape blir ikke en orgie i elendighet. Episoden er kryssklippet mot scener fra hans barndom som på en mesterlig måte etablerer hovedkarakterene og viser oss Mattias’ litt uvante syn på verden.

Andre episode starter med at Mattias våkner alene og for seg selv på en landevei på Færøyene. Her kommer vi inn i en fase hvor serien kunne hatt veldig godt av å få klippet bort en times tid, og er kanskje punktet der noen vil gi opp. Den første delen av andre episode er noe man må slite seg litt igjennom. Den tar seg opp igjen, og serien har en veldig god slutt, men innimellom blir den litt langtekkelig. Det er likevel ikke verre enn at helhetsinntrykket er veldig bra. Dette er virkelig gode greier. Ut fra NRKs anmeldelse av boka har de tydeligvis også klart å sprite det hele opp og gjøre det vesentlig mindre uutholdelig.

En ting synes jeg er merkelig, og det er Chad Colemans (bl.a. kjent fra The Wire) rolle Carl. Han kommer inn i serien ut av ingen ting og har tilsynelatende ingen funksjon i serien. Han virker for meg som en komplett overflødig karakter. Det er mulig karakteren var viktigere i boka, men i serien virker han helt meningsløs.

Alt i alt – jeg koste meg stort i fire timer. Serien er velspilt, godt filmet, med et godt manus og en god historie. Den kunne kanskje vært klippet litt hardere, men det kan man leve med. Jeg ser for meg at den nok egner seg bedre på kino enn som TV-serie med en episode i uka, så man får litt mer sammenheng og kanskje ikke blir fullt så fristet til å gi opp etter episode 2. Jeg anbefaler derfor å komme seg på kino nå i helga som er den siste den vil bli vist før den begynner på TV. Hørte snakk om at den kommer ut på DVD nå også.