Det er ikke så fryktelig lenge å vente før Kosmorama atter en gang kan glede Trondheim med timevis av finfin film i kinomørket. Papirprogrammet kommer i posten om en drøy uke for oss som er Kosmoklubbmedlemmer. Men alt på torsdag ble programmet lagt ut, og man kunne begynne å legge kabalen.
For det er jo halve moroa: Bingewatching på alvor. Å se en sesong Breaking Bad på en langkveld er barneskirenn sammenliknet med å klare å få presset inn 7 langfilmer på en dag på Nova. Gjerne fra 7 ulike land og 7 ulike sjangere!
Tradisjonen tro har jeg plukket ut en “liten” håndfull jeg bare må få med meg, samtidig som det selvsagt er en del andre som frister, men nok ikke blir prioritert. For eksempel den nye norske Dirk Ohm – Illusjonisten som forsvant, den amerikanske anti-gangsterfilmen A Most Violent Year, animasjonsfilmen Home og den bejublede russiske filmen Leviathan.
Jeg har selvsagt noen grunnpremisser jeg velger filmer etter: Dokumentar> skrekk > krigsfilm >scifi >thriller>action>alt annet. Samtidig forsøker jeg å dekke over flest mulige land og språk, og jeg er mer mer tilbøyelig til å velge en kortere film fremfor en lengre.
Så, hvordan ser “må se” programmet mitt ut i år?
Jeg harlinket alle filmtitlene til Kosmoramas omtale av filmene med visningsdager, og illustrasjonene er og hentet derifra.
A Girl Walks Home Alone at Night: En amerikansk svart-hvitt vampyrfilm om liv og levned i den westernaktige iranske byen “Bad City”. Tonsatt med 80-talls pop på farsi, og beskrevet som “en Jim Jarmusch-film skrevet av Aki Kaurismäki”? Sign me up! Alle Kosmorama-oppsett må innholde minst en film som er så far out som mulig!
An Honest Liar: James Randi er en morsom fyr. Han er en evig kilde til irritasjon og frustrasjon blant alskens “alternative” miljøer, fordi han nekter å ikke rope ut at keiserens nye klær ikke finnes. Jeg så ham på Samfundet i 2011, og jeg gleder meg til denne dokumentaren.
Blood Moon: Varulvwestern. Say no more…
“Så Hank, du stemte vel Senterparti i år du med?” – “Sjølsagt”
Brave Men’s Blood: Islandsk thriller om korrupsjon i politiet.
Camp X-ray: Kristen Stewart får mye ufortjent hat for sin medvirkning til Twilight. (Enda både hun og medhovedrolleinnehaver Pattison har sverget på sin sjel at de hater filmene dypt og inderlig og kun gjorde det for pengene, en ærlig sak.) Hun har heldigvis begynt å restaurere karrieren sin, bevist at hun faktisk kan smile og virke som et menneske. Her spiller hun en nyvervet amerikansk soldat som blir postet til militærbasen på Guantanamo, der det blir en balansegang mellom et mannsjåvinistisk militærsystem, og de innsatte fiendtlig innstilte jihadistene.
“Jeg HATET Twilight! Hører du kvinne? Vampyrer som GLITRER?? Det er Haram!”
Cartoonists – Foot Soldiers of Democracy: Få roller i den moderne medievirkligheten er så viktig som avistegnerens. Ingen kan på samme måte kort og brutalt stille de rike og mektige i et ukledelig spotlight. Enten det er religiøse mørkemenn, tvetungede politikere eller griske forretningsfolk, for avistegneren er alle like velegnede skyteskiver. For sannheten er at er det noe frykter er det å bli gjort til latter, du frykter ikke lenger det du kan le av. At de er utsatt viser angrepene på satirebladet Charlie Hebdo i Paris tidligere i år, og lørdagens angrep rettet mot tegneren Lars Vilks i København
Das Grosse Museum: Jeg har dessverre ikke fått besøkt Kunsthistorisches Museum i Wien (ennå), så da er denne dokumentaren kanskje en fin erstatning. At den er i direct cinema stil gjør det bare enda mer fristende. Film er et visuelt medium, vil jeg høre en forelesning kan jeg finne en lydbok!
Drone: Norsk dokumentar om “fjernstyrt krigføring”. Påvirker det våre strategier og tanker om konfliktløsnings når teknologien gjør det mulig å gjennomføre angrep uten fare for allierte liv, og til en lavere sum enn i tidligere generasjoner?
The Drop: James “Tony Soprano” Gandolfinis’ siste film. Det virker som et ganske streit gangsterdrama, men verd å få med seg tror jeg.
El Niño: En spansk politi-og-røver affære. Spansk film er undervurdert, og det er artig å se typiske “amerikanske filmer” i en ny tapping.
Far From Men: En filmatisering av Albert Camus novelle L’Hotê, med Viggo Mortensen i rollen som læreren som for i oppdrag å eskortere en dødsdømt til nærmeste by.
Gulosten: Fortellingen om mannen kalt “Gulosten” er en av Norges mest forunderlige krigshistorier. Han gikk fra yrkeskriminell til hjemmefront, ble kjent med Kong Haakon, men etterlot seg også en hel rekke mysterier. For var det virkelig slik at han ble en lojal patriot fullt og helt, eller sørget han også for å gjøre opp gamle regninger i ly av hjemmefrontens operasjoner?
Jordens Salt: Mer dokumentar (selvfølgelig). Wim Wenders portrett av fotografen Sebastian Salgada. Salgada hadde en forkjærlighet for å fange det store i det små. Hans fotoserier tok ofte for seg den lille mann, “jordens salt” i sin streven på vår klode.
“Og så sier all “cheese” og ser på pippipen!”
The Look of Silence: Oppfølgeren til The Act of Killing (2012), om folkemordet i Indonesia i 1965-66,men denne gangen er det ofrene som får sin stemme hørt.
NN: Kommunistiske geriljaer og høyreradikale paramilitære grupper stod sammen for over 60.000 forsvinninger i Peru mellom 1980 og årtusenskiftet. Denne filmen følger en rettsmedisiner og hans team i deres forsøk på å identifisere ofrene funnet i de mange massegravene på landsbygda.
The New Rijksmuseum – The Film: Sist jeg var i Amster så var de hektisk opptatt med å pusse opp Rijksmuseum, så vi nøyde oss med en speisalutstilling med kun de absolutte høydepunktene i samlingen, som man kunne rekke over på snaue 3 timer. Men i 2013 var 10 års arbeid ferdig, og det nye museet åpnet. Denne dokumentaren presenterer museet og de mange som jobber der. Og det er klart det er mange ulike meninger når det er snakk om en “nasjonalhelligdom” som dette.
Red Army: Enda en dokumentar, denne gangen om det en gang uovervinnelige sovjetiske ishockeylandslaget. De var uangripelige, særlig i OL der de amerikanske og canadiske proffene var forhindret fra å delta. Det er også en allegori over hybris i vekst og kollaps når sannheten kommer for en dag. “Ishockeylagets vekst og fall sammenfaller med kommunismens utvikling i Sovjet og den endelige kollapsen da landet ble oppløst.”
Robot Overlords: Britisk Sci-fi. Motstandskamp mot kjemperoboter fra rommet som har lagt jorden for sine føtter? Joda, den må vi vel nesten se!
“Fuck! Go-Bots!”
Steak (R)evolution: En dokumentar som er kalt “den perfekte motgiften mot vegetarianisme”. Vi blir med en fransk slakter på jakt etter de 10 beste biffrestaurantene og de 10 beste kjøttprodusentene i verden. Med andre ord, her er det vann-i-munn tid! Utvilsomt en film der man bør ta høyde for en real middagspause etterpå!
Stonehearst Asylum: Britisk thriller satt til enn sinnsykehus ved forrige århundreskifte, inspireret av en Edgar Allan Poe novelle. Her bør det være nok “kreativ vitenskap” til å fylle ett og annet skrekkabinett. Mange kjente navn på rollelista er det og: Kate Beckinsale, Ben Kingsley, Michael Caine, David Thewlis og Brendan Gleeson.
Tigers: Enkeltindividets kamp mot overmakten er en evig populær resept for spillefilmer. I denne filmen er det det en pakistansk morsmelkserstatningsselger som oppdager at produktet øker barnedødeligheten når det ikke brukes riktig. Han slår alarm, men det er ikke alle like fornøyd med. Filmen bygger på en sann historie. (En påstand det alltid er verd å ta med en klype salt.)
Under the Skin: Scarlett Johannson som en utenomjordisk man-eater (bokstavelig talt) på jakt i Skottland. Glazers film er etter sigende en jordnær, realistisk og naturalistisk sci-fi, og Scarlett bør etter det jeg ha lest gi Zoe Saldana kamp til døren som den hotteste alien’en på film i 2014.
“Hvorfor akkurat Skottland? Lav levealder, artig dialekt, god whisky”
We Are Young, We Are Strong: Raseopptøyene i Rostock sensommeren 1992 er bakgrunn for denne filmen om den arbeidsløse om motløse tenåringen Stefan.
Wild Tales: Den største kinosuksessen i Argentinas historie, med seks ville historier om folk som (over)reagerer når de føler seg forbanna, forulempet og urettferdig behandlet!
The World of Kanako: Ingen Kosmorama uten japansk ultravold. Ekspolitmannen Akikazu har blod på hendene fra før, så når ex-kona varsler han om at dere 17 år gamle datter, Kanako, er forsvunnet i underverdenen er han ikke se å be.
Hva har du tenkt å få med deg på Kosmorama?
If you enjoyed this article, please consider sharing it!
