De siste månedene har antagelig 90 % av all min dataspilling foregått på Ipad-en min. Eller jobben sin Ipad for å være nøyaktig. Jeg hadde i lengre tid avskrevet nettbrettet som en hybrid mellom min ultrabærbare PC og en smarttelefon jeg ikke hadde bruk for. Etter som jobben hadde utstyrt meg med gode versjoner av begge så mente jeg at nettbrettet var helt overflødig. Det var inntil vi skulle begynne å utstyre alle de politikerne vi sender sakspapirer til med nettbrett. Da måtte vi plutselig ha selv også, og vips ble jeg bruker av mitt første eple-produkt. Det viste seg nemlig at app-tilgangen til Android enda ikke var god nok til at Android brett kunne være et alternativ. Kanskje ikke fra dag 1, men definitivt fra dag 3, viste deg seg imidlertid at den hadde kvaliteter som tilførte mer enn de dingsene jeg hadde fra før, og den ble veldig fort et veldig flittig brukt jobbverktøy. Når brettet med den halvspiste frukten på var i hus måtte jeg selvsagt laste ned et par spill. Etter hvert ble det noen til. Nå blir det stadig litt spilling i ledige stunder.