Currently viewing the tag: "Hanna"
Heltinner som er iskalde mordere med ultimate assassin-skills er omtrent blitt en egen sjanger i film og TV-serier. Her får du mine fem favoritter. Kriteriene er at de må være kvinner, må være morder-trent, må være tydelige protagonister i filmene/seriene de er med i, og generelt være bædæss.
5. Sarah Connor
“Tell me where they went, or I’m gonna beat you to death. And don’t call me lady.”
Femteplassen går til Sarah Connor. Nei, ikke hun fra den første filmen, men hun som har blitt en barsk heltinne i film nummer to, og ikke minst i TV-serien Sarah Connor chronicles. Hun har sine killer-egenskaper fra trening som geriljakriger i Sør-Amerika et eller annet sted og gjør alt for å beskytte sin sønn John.
Continue reading »
Enhver blogger med respekt for seg selv må visst lage topplister når et år er omme. Min utfordring er at jeg slettes ikke alltid ser filmene i det året de kommer ut. I 2011 har også vært et år da jeg ikke har vært nok på kino. Har likevel fått sett en god del film. Så da blir dette min topp 10 liste over forholdsvis nye filmer jeg så for første gang i 2011.
10. Harry Potter and the Deathly Hallows – Part 2
Avslutningen på Harry Potter-sagaen var akkurat det vi forventet. Det var en spektakulær avslutning på en god filmserie. Den tilførte ikke serien spesielt mye nytt, men som de foregående filmene var den en trofast adaptasjon. I et år med mange gode filmer holder det til å bli med på lista, men ikke til noen topp-plassering.
Continue reading »
Noen ganger er soundtracket bedre enn filmen, og noen ganger er det bare soundtracket vi husker. Det er veldig mange færre som har sett 1492: Conquest of Paradise og Chariots of Fire enn det er folk som har hørt på Vangelis’ legendariske soundtracks. 1492 er ingen dårlig film, men det er vel få som tør påstå at helheten er bedre enn lydsporet. Andre ganger er soundtracket med på å løfte det som ellers ville vært en middelmådig film til noe mer, eller det som ville vært en bra film til å bli genial. For å holde oss til Vangelis – Blade Runner ville nok vært en veldig god film selv uten soundtracket, men med musikken står den som en av de beste filmene noen sinne. Og hva med The Matrix? Hva ville “Girl in the red dress”-scenen vært uten Rob Dougan’s låt Clubbed to Death? Muligens bra, men ikke ikonisk som den er.
Continue reading »
