Årets høydepunkt for filmnerder i Trondheim er selvsagt Kosmorama – Trondheim internasjonale filmfestival. I mine glansdager som student med full kontroll over egen tid innebar det en ukelang kino-orgie der jeg fikk med meg rundt 25 filmer, gjerne med jevnlig blogging underveis. Denne gangen ble det færre, og denne oppsummeringen kommer vel rimelig seint, men bedre sent enn aldri, ikke sant?

I år hadde Kosmorama også glemt å koordinere med min kalender når de bestemte dato for festivalen, så det falt selvsagt samtidig med min sønns bursdag, første uke tilbake på jobb etter pappa-permisjon og tilvenningsuke i barnehagen. Det er kjedelig å ikke kunne prioritere sine nerdeinteresser foran alt annet, men det er vel en del av livet som voksen. Jeg har inntrykk av at det var et veldig sterkt program i år, så jeg kunne skrevet et langt innlegg om alle de filmene jeg hadde veldig lyst til å få sett, men aldri fikk med meg, eller til og med de ubenyttede billettene som fortsatt ligger i lommeboka. Det skal jeg selvsagt ikke gjøre. Jeg fikk med meg seks filmer, deriblant noen virkelig gode filmopplevelser, så jeg er da likevel fornøyd med festivalen.