Årets høydepunkt for filmnerder i Trondheim er selvsagt Kosmorama – Trondheim internasjonale filmfestival. I mine glansdager som student med full kontroll over egen tid innebar det en ukelang kino-orgie der jeg fikk med meg rundt 25 filmer, gjerne med jevnlig blogging underveis. Denne gangen ble det færre, og denne oppsummeringen kommer vel rimelig seint, men bedre sent enn aldri, ikke sant?
I år hadde Kosmorama også glemt å koordinere med min kalender når de bestemte dato for festivalen, så det falt selvsagt samtidig med min sønns bursdag, første uke tilbake på jobb etter pappa-permisjon og tilvenningsuke i barnehagen. Det er kjedelig å ikke kunne prioritere sine nerdeinteresser foran alt annet, men det er vel en del av livet som voksen. Jeg har inntrykk av at det var et veldig sterkt program i år, så jeg kunne skrevet et langt innlegg om alle de filmene jeg hadde veldig lyst til å få sett, men aldri fikk med meg, eller til og med de ubenyttede billettene som fortsatt ligger i lommeboka. Det skal jeg selvsagt ikke gjøre. Jeg fikk med meg seks filmer, deriblant noen virkelig gode filmopplevelser, så jeg er da likevel fornøyd med festivalen.
Continue reading »
Det er ikke så fryktelig lenge å vente før Kosmorama atter en gang kan glede Trondheim med timevis av finfin film i kinomørket. Papirprogrammet kommer i posten om en drøy uke for oss som er Kosmoklubbmedlemmer. Men alt på torsdag ble programmet lagt ut, og man kunne begynne å legge kabalen.
For det er jo halve moroa: Bingewatching på alvor. Å se en sesong Breaking Bad på en langkveld er barneskirenn sammenliknet med å klare å få presset inn 7 langfilmer på en dag på Nova. Gjerne fra 7 ulike land og 7 ulike sjangere!
Tradisjonen tro har jeg plukket ut en “liten” håndfull jeg bare må få med meg, samtidig som det selvsagt er en del andre som frister, men nok ikke blir prioritert. For eksempel den nye norske Dirk Ohm – Illusjonisten som forsvant, den amerikanske anti-gangsterfilmen A Most Violent Year, animasjonsfilmen Home og den bejublede russiske filmen Leviathan.
Jeg har selvsagt noen grunnpremisser jeg velger filmer etter: Dokumentar> skrekk > krigsfilm >scifi >thriller>action>alt annet. Samtidig forsøker jeg å dekke over flest mulige land og språk, og jeg er mer mer tilbøyelig til å velge en kortere film fremfor en lengre.
Så, hvordan ser “må se” programmet mitt ut i år?
Continue reading »
Jeg må fortsette tradisjonen med å lage en topp 10-liste over favorittfilmer jeg har sett det siste året. Som tidligere er det ikke nødvendigvis filmer som kom ut i 2014, men forholdsvis nye filmer jeg har fått sett dette året. Derfor kan det nok snike seg med noen filmer som strengt talt må kategoriseres som 2013-filmer, potensielt også noen fra sent 2012. I år synes jeg kanskje også er det første året da jeg har sett såpass mye ny film at jeg egentlig kan forsvare å plukke ut 10 favoritter, fordi det er mer enn 10 filmer som godt kunne fortjent en plass. At jeg fikk sett så dårlig med nye filmer i 2013, som dermed ble skjøvet til 2014 fører jo også til at dette omtrent blir en 2-års-liste. I år var det rett og slett vanskelig å prioritere.
Årets liste:
10. Interstellar
Continue reading »
I did a post a while back about Bruce Heard’s Kickstarter for his fantasy world project Calidar: In Stranger Skies, and the book arrived a while back. It was everything I hoped it to be, and something everyone who loved the good old days of D&D should check out. This is a book that conjures up the same old excitement I had when I plunged into worlds such as Mystara, Faerûn (Forgotten Realms) or Krynn (Dragonlance) for the first time.
Continue reading »
Den første traileren for det som antagelig er neste års store høydepunkt for superheltfilmnerder er sluppet (formodentlig lekket for tidlig av Hydra)!
Traileren ser veldig bra ut, og får meg virkelig til å glede meg til mai 2015!
Advarsel: Den følgende teksten inneholder mine teorier, som er potensielle spoilere for Avengers: Age of Ultron. Hvis du vil beskytte deg mot slikt, ikke les videre.
Continue reading »
Denne nerden har blitt voksen og fått barn. Og som enhver moderne mann med respekt for meg selv tar jeg min skjerv av foreldrepermisjonen. Nå er jeg ferdig med 2 av totalt 20 uker. Man må jo få utløp for litt nerding selv om man er pappa, og jeg har derfor kastet meg over et tilbud som virker som skreddersydd for en pappa og filmnerd som meg selv: Babykino.
For dere som eventuelt ikke er kjent med konseptet – på babykino viser man altså film for voksne, men der det er greit å ta med seg babyer under 1 år, siden disse uansett ikke klarer å oppfatte så mye av hva som skjer på lerretet. Det står litt lys på i salen, så man kan se de små, og siden alle er advart på forhånd må man ha toleranse for litt babypludring, skriking og annet bråk. I tillegg står det mikrobølgeovn og stellebord utenfor salen. Så lenge småen klarer å holde seg tilstrekkelig i ro til at pappa får sett filmen, så er det mulig å få med seg litt nyere film også for oss som er hjemme i permisjon. Det hele foregår selvsagt i passelig tid på formiddagen, hver mandag og onsdag.
Continue reading »
Da er jeg endelig ved toppen på min liste over brettspill for Ipad. Listen har kanskje blitt utdatert før den ble ferdig, men topplasseringen ville nok uansett vært den samme.
Carcassonne er ikke bare et av mine favoritt-brettspill til å spille hjemme på spisebordet, det er også den beste adaptasjonen av et brettspill til Ipad. Dette er selvsagt en konsekvens av at spillet egner seg ekstremt godt til Ipad-plattformen, men adaptasjonen er også gjennomført på en svært god måte. En verdig vinner av min lille kåring.
Topp 5 brettspilladaptasjoner for Ipad:
- Carcassonne
- Ticket to Ride
- Puerto Rico
- Wordfeud
- Small World
Continue reading »
De ikke-kanoniserte Marvel-franchisene (Sonys SpiderMan v.2.0 og 20 Century Fox’ Mutanter) er på vikende front, og DC universet sliter med å komme på vingene (ikke så rart siden lappeteppe-universet til DC bygger å to grunnpilarer, Batman & Superman, og resten stort sett er fluff.) Samtidig som Marvel tjener uhorvelige summer på de ekte Marvel-filmene. Årsakene er mange, en ting er at Marvel har så enormt mange strenger å spille på;: Monstre (Hulk), sci-fantasy (Thor), rendyrket action (Iron Man), krigsfilm (Captain America 1), katastrofefilmer (Avengers) til nå nylig agentthrillere (Captain America 2) og med space opera på trappene (Guardians of the Galaxy). Den viktigste er likevel at de i over 50 år har bygget opp et flettverk av historier som griper i hverandre, slik at muligheten for injokes, cameoer og påskeegg er uendelige.
Jeg tenkte jeg skulle presentere 7 alter egoer som Marvel har beredt grunnen for i de filmene som alt er laget, og som fort kan danne grunnlaget for en eller flere filmer i den langsiktige planen deres frem mot 2028.
Jeg snakker her ikke om element som Georges St-Pierres Georges Batroc (Captain America 2: Winter Soldier).
Continue reading »
Jeg har lært nå at jeg ikke skal lage en sånn liste og poste punkt for punkt. Dessverre har frekvensene på min blogging gått såpass ned at listen for lengst har blitt utdatert før den er ferdig. Men jeg må vel fullføre den opprinnelige lista likevel.
Nummer to på min liste er Ticket to Ride . Det haglet med priser over brettspillet fra produsenten Days of Wonder da det kom i 2004-2005, og Ipad-versjonen gjør ikke skam på sin analoge søster.
Topp 5 brettspilladaptasjoner for Ipad:
- ……………….
- Ticket to Ride
- Puerto Rico
- Wordfeud
- Small World
Continue reading »
I 2013 holdt Marvel seg på et relativt godt nivå kvalitetsmessig. Til og med to av tre “eventer” var av en så bra kvalitet at jeg kan anbefale de. Sky den tredje dog (Age of Ultron). Image Comics presenterte leserne for fenomenale inntrykk, både gjennom historie og tegninger. Dark Horse Comics leverer kanskje den beste Star Wars serien noensinne, samt at de gir ut George Lucas “original” utkast til den opprinnelige Star Wars sagaen i tegneserieform. Nå har Disney brukt sin lisenseiermakt og gitt lisensen til sin egen Marvel Comics fra 2015, så vi får se hva som skjer med Star Wars neste år. IDW, som generelt har lisensbaserte serier, avslutter verdens beste horror tegneserie Locke & Key. Av de store så skuffet DC Comics meg noe voldsomt. Mest på grunn av elendige redaksjonelle avgjørelser, men også fordi at stort sett hang ingenting av det de publiserte (som jeg abonnerte på) på greip. Det finnes unntak. Mine topp 10 for 2013 inkluderer KUN serier som har blitt publisert og jeg har lest regelmessig i 2013, dvs. ingen samlealbum eller andre jeg har lest som ble utgitt tidligere år. Og en liten spoiler: Listen er for første gang (nesten) uten Spider-Man! God fornøyelse.
Continue reading »
