Vi er inne i en bølge av tegne-seriefilm. Noen bra, noen ikke fullt så bra. Etter at jeg foreslo at vi skulle gjøre noe sånt publiserte Eirik sin topp 7-liste av tegneseriefilmer på bloggen Polar Coordinate. Noe er vi enig om, og noe er vi uenige om, så jeg må jo komme med min respons. Her er mine topp 7 filmer basert på tegneserier fra det siste tiåret:
7) Hellboy (2005)
Mike Mignolas tegneserie om helvetesgutten har alltid vært en av mine favoritter. En passende, fiffig blanding av litt rare tegninger og interessante historier om demonen som ikke helt klarer å passe inn i menneskenes verden. I filmen Hellboy blandes dette med Guillermo del Toros estetiske film-geni. En interessant blanding som er trofast mot seriens melankolske stemning, men samtidig finner sin egen visuelle stil som egentlig er ganske forskjellig fra tegneserien. En stilfull film som er ganske ulik den typiske tegneseriefilmen, men som kanskje blir litt stilistisk og quirky for enkeltes smak. Jeg likte den godt.
6) Sin City (2005)
Sin City er Frank Millers debut som regissør, for en film basert på en av hans tegneserier. Han har fått flere av sine tegneserieromaner gjort om til film i det siste tiåret, og Sin City er definitivt ikke den dårligste (det er nok 300). At den er ekstremt tro til tegneserien må man jo forvente når Miller selv skriver manus og regisserer filmen (sammen med Robert Rodriguez). Men her er det gjort svært vellykket. Ikke bare er den tro til teksten og innholdet, men den fanger også selve tegneserie-feelingen veldig godt på film. Dette er ikke bare en film basert på en tegneserie, dette er tegneserie på film. Noe helt spesielt, som på ingen måte ble fulgt opp i Millers neste film, den forferdelig dårlige The Spirit.
5) Batman Begins (2008)
Jeg er veldig i tvil om hvilken som er den beste av de nye Batman-filmene. The Dark Knight eller Batman Begins. Jeg falt til slutt ned på Batman Begins. Mye på grunn av den visuelle stilen (og så ble det for kjedelig å ha med begge to på lista). Begge filmene er basert på Frank Millers Batman, den versjonen han skapte med The Dark Knight og Batman: Year One, som var med på å modne hele tegneseriesjangeren fra politisk korrekte helter i fargerik spandex til noe mørkere som i større grad stiller spørsmål. På samme måte er Christopher Nolans Batman-filmer mye mørkere og mer “gritty” enn for eksempel Tim Burtons Batman-filmer fra 90-tallet. Grunnen til at jeg lander på Batman Begins som min favoritt av de to, er både den mørkere og mer gotisk-inspirerte Gotham City, og den litt mer sofistikerte Batman som jeg synes er en litt mer interessant karakter og litt mindre “menneskelig panservogn” enn han er i The Dark Knight, selv om skurkene selvsagt ikke klarer å måle seg med Heath Ledger som The Joker.
4) Kick-Ass (2010)
Kick-Ass er en herlig parodi på selve superhelten som konsept. Hva skal egentlig til for å bli en superhelt? Kan man kompensere for manglende superkrefter med mye pågangsmot? Kick-Ass er anderledes enn de fleste på denne lista, mer en parodi på seg selv og hele sjangeren enn noe annet. Det som virkelig gjør filmen er ikke hovedpersonen, men ungjentevoldspsykopatheltinnen Hit-Girl – ekspert i alt som involverer vold, men et barn. En uslåelig kombinasjon.
3) X2 (2003)
Egentlig var det X-men (den første filmen) jeg egentlig ville hatt med på denne lista. Jeg synes å være en av de eneste som foretrekker den over X2. Uheldigvis er den fra 2000, så den kvalifiserer ikke til å være med på en liste fra de siste 10 årene. Så da får det bli X2, som også er mer enn god nok. X-men var vel kanskje den franchisen som virkelig sparket i gang 2000-tallets superheltbølge, og x2 var den siste av dem som kunne havnet på denne lista (har ikke sett First Class enda). Den er større og mer spektakulær enn den første, men samtidig føler jeg ikke den på samme måten kommer innpå karakterene; den blir litt for opptatt av a vise fram for mange karakterer og alt det kule de kan gjøre. Likevel er den åpenbart en av de beste tegneseriefilmene fra de siste ti årene.
2) Iron Man (2008)
Tony Stark – rik, supersmart, arrogant, forfyllet og usympatisk – men sjarmerende. Et glimrende utgangspunkt for en superhelt, og Robert Downey Junior er den perfekte skuespilleren til å bekle rollen. Med en god historie og gode bikarakterer (særlig Gwynneth Paltrow som Pepper Potts) er dette rett og slett et fabelaktig superhelt-epos. Jeg er veldig uenig med Eirik som mener Iron Man 2 er en bedre film. Iron man 2 har en del fantastisk kule scener (særlig åpningen), men har flatere karakterer (særlig skurkene) og generelt mindre nyanse og story enn den første filmen. Iron Man er og blir det tøffeste når det gjelder superheltfilm av det klassiske slaget.
1) Watchmen (2009)
Sammen med The Dark Knight av Frank Miller var Allan Moore og Dave Gibbons Watchmen blant de tegneseriene som virkelig endret hele sjangeren på 80-tallet. Etter min mening er det også tidenes desidert beste tegneserie-roman, og en av de tegneseriermanene (graphic novels) som virkelig fortjener tittelen. Watchmen er ikke bare en samling tegneseriealbum, det har både strukturen og innholdet i en god roman. Filmen er en veldig tro adaptasjon av tegneserien. Det virker nesten som om filmskaperne rett og slett har brukt tegneserien som storyboard for filmen, for man ser stadig igjen enkeltbilder fra tegneserien på filmen. Dette har også med måten tegneserien er skrevet og tegnet på, nesten som en ferdig film – delvis til og med også med soundtrack. Filmen er selvsagt ikke helt like god som boka, og jeg liker ikke helt måten de har endret slutten på – som etter min mening endrer mye av hele moralen i historien – men filmen fortjener uansett topplassen på denne lista. Watchmen er et mesterverk både på film og som tegneserie.
Sammenligning av listene
Så, hva er de viktigste forskjellene på min og Eiriks liste? Hans var:
- Iron Man 2
- Watchmen
- Sherlock Holmes
- X-men: First Class
- The Incredible Hulk
- The Dark Knight
- From Hell
Watchmen og The Dark Knight er vi tydeligvis omtrent enige om. Når det gjelder Iron Man er vi åpenbart veldig uenige om hvilken som er den beste filmen. 2-ern hører etter min mening ikke hjemme på denne listen. Den har noen høydepunkter, men havner definitivt ikke i toppsjiktet. Når det gjelder X-men så har jeg enda ikke fått sett “First Class”, så jeg får holde muligheten åpen for at den kan være bedre enn X2. The Incredible Hulk er ingen dårlig film. Den kom ikke med blant mine topp 7, men hører definitivt hjemme ikke så mange plasser lenger ned i rangeringen.
Da står vi igjen med de to filmene som skiller oss: Sherlock Holmes og From Hell. Sistnevnte er ikke en dårlig film. Den var grei nok, men har ikke gjort spesielt inntrykk på meg, og jeg har ikke sett den igjen siden jeg så den første gangen. Om jeg hadde husket at den var basert på en tegneserie ville den nok likevel havnet et godt stykke under topp 7. Jeg skal innrømme at jeg nå ikke husker den så detaljert, men den jorde som sagt ikke stort inntrykk. Helt OK, men ikke så mye mer.
Sherlock Holmes teller jeg ikke med, fordi det ikke er en tegneserie, men den ville nok også være langt unna å nå opp på lista uansett. Eirik har ved flere anledninger forfektet hvordan han mener dette er en “mer riktig” Sherlock Holmes enn den tradisjonelle framstillingen. Jeg er vel ikke helt enig her. Jeg har lest en god del av bøkene og vil nok påstå at selv om de har noe action i seg, og tydelige hentydninger til at Holmes er en god bokser, er ikke den Victoriatidens James Bond vi får se i filmen noe i nærheten av mitt inntrykk av ham. Selv om Robert Downey Junior generelt er ekstremt kul synes jeg ikke han får være det godt nok i denne filmen, og at kulheten i Holmes-karakteren og de smarte historiene drukner i hesblesende action.
Generelt synes jeg det virker som jeg har en litt sterkere preferanse enn Eirik for filmer som er en estetisk nytelse, som f.eks. Batman Begins over The Dark Knight. I tillegg tror jeg Eirik har litt mer avsmak for mye karaktereksposisjon enn det jeg har. Jeg synes gjerne det å få servert introduksjonen til karakterene er med å gjøre filmene mer komplett og mer dybde, og har vel derfor en tendens til å foretrekke førstefilmene.
Hva er dine favoritter?
If you enjoyed this article, please consider sharing it!
Hehe, vi kan sikkert strides om den godeste Holmes. I min oppfattelse er han en ekte Pulp-helt på linje med Doc Savage f.eks.
Jeg rangerte HellBoy rett utenfor min topp 7 liste. Mulig det er mest fordi jeg synes 2’ern er fæl, (Den er bra, men har ikke de riktige vibbene som jeg synes HellBoy skal gi. ) Sin City er en stilmessig tour-de-force, men den kan bli litt langtekkelig, særlig for uinnvidde. (Ei god venninne har 3 ganger forsøkt å se den sammen med meg, og sovna hver gang…)
jeg tenkte ikke over at Kick Ass er basert på en tegneserie, men den hadde neppe nådd helt opp uansett. Så gjelder det opphavsfilm vs. oppfølger. Jeg har to #2 filmer der du har valgt de respektive #1. Jeg er skjønt enig i at Iron Man 1 og Batman begins er bra filmer, men jeg synes begge filmene taper for sine oppfølgere på to punkt. Er motstanderene interessante nok, og går det med for mye tid til å etablere karakterer jeg alt kjenner fra før.
The Dark Knight vinner helt klart over Batman Begins når det gjelder geniale motstandere. Ingen uenighet der.
Hva angår Iron Man 2, så er motstanderne et av ankepunktene mine. Jeg liker ikke Whiplash-karakteren noe særlig, og Justin Hammer er bare en platt standardskurk. Der 2-ern gjør det bra er et par veldig kule scener, samt at gode bikarakterer (Pepper, War Machine og Black Widow) får vist seg litt mer fram. Håper virkelig at sistevnte får litt plass i Avengers. Mistenker også at hun får det for å fylle opp kvinne-kvoten.
Tror ikke de lar sjansen gå fra seg til å vie ScarJo i tettsittende jumpsuit en viss oppmerksomhet i filmen nei. Dessuten er jo Black Widow tilsynelatende nærmest SHIELDs føringsoffiser for Stark, jfr IM2.
Jeg liker Mickey Rourke, så kan hende det er derfor jeg syntes Whiplash var mer interessant enn Iron Monger. Og Justin Hammer åpner jo for en lang rekke underholdende leiesvenner etter hvert, han har vel utstyrt godt over dusinet superskurker med Hi-tech opp i gjennom i bladene.
Hmm, interessant liste. Men. Over to my list:
7. Kick Ass/Scott Pilgrim (Orker ikke å bestemme meg for en av de)
6. Thor
5. Spider-Man (den får såvidt snike seg med det siste tiåret (2002))
4. Batman Begins
3. X-Men: First Class
2. X2
1. Iron Man
Okei okei, punkt en: Listen er noe preget av at jeg er Marvel-zombie.
1. Men Iron Man er ikke egentlig noe å diskutere for meg. Klart beste. RDJr får briljere som Tony Stark. Desverre så svikter 2.ern litt for meg. Jeg likte ikke Whiplash. Og så synes jeg ikke de gjorde alkis-Tony greia så elegant.
2. X2 – desidert favoritten av mine X-Men filmer og Stor stor film. Wolverine er kul i denne, Cyclops litt sutrete. Nightcrawler FTW! Historien henger på greip og slutten er bra. Wolverine-grininga trekker litt ned, men elsker filmen. Storm har egentlig irritert meg i alle filmene… Desverre kom også X3. Jeg gledet meg til Kitty Pryde og Colossus. Men desverre så ble alt bare rotete og kjipt.
3. X-Men: First Class. Virkelig god “origin” film. Elsker den. Morsomme cameos. Og settingen i verdenshistorien er jo morsom 🙂
4. Okei jeg kunne nok ha satt begge Batman filmene av nyere kaliber her, men valgte å fokusere på denne da gode originsfilmer er noe som virkelig fenger meg. Denne er blant de beste.
5. What can I say. I’m a Spidey fanboy. Elsker filmen. Og likte 2.ern godt. Men Green Goblin er hakket kvassere som skurk enn Octopus. Desverre kom det en 3.er her også. Og jeg gleder meg litt til Rebooten som kommer om litt 🙂
6. Thor. Originfilm som smakte godt. Synes Thor blir framstilt som den passe cocky duden du er når du er the God of Thunder, helt til han får fram sitt indre menneske 🙂 Flott flott. Og Padme… eh, jeg mener Natalie Portman er bestandig en win hos meg 🙂
7. Elsket Kick Ass! Hit Girl er min favoritt. Men elsket også Scott Pilgrim. Og den hadde jeg jo ikke lest tegneserien til på forhånd. Jeg var i 8-bits himmelen en god stund i den filmen 🙂
Honroable mentions før jeg går løs på listene deres:
The Incredible Hulk, godt at vi fikk ordentlig liv i Hulken etter Lee fadesen.
Captain America: Jeg var nervøs. Veldig. Hvordan kan han funke på kino. De klarte det bra. Kunne kanskje bygget opp litt mere krigshelten Cap, men ellers veldig bra, og en fin innledning til neste års Avengers. Som jeg håper får meg til å omrokkere litt på lista 🙂
Dark Knight er nevnt.
Transformers. Jeg likte den første. Mer er det ikke å si om det. (og ja den er blandt de diskutable når det diskuteres tilhørighet i “bassert på en tegneserie” sjangeren).
Og sist men ikke minst V for Vendeta. Ah… Padme… Eh jeg mener Natalie Portman.
Deres lister:
Watchmen (Begge): Jeg likte den, men ikke så mye at den topper lista mi. Den er bra, men enkelte ting gjør at jeg ikke klarer å elske den. Sexscena i Ugla. Djises. Og slutten…
Iron Man 2 (Eirik), jeg synes ener’n er bedre. Smak og behag?
Sherlock Holmes (Eirik): What? Hehe, jeg er nok i tvil om jeg ville hatt den på en tegneserieliste, selv om denne filmen kanskje er veldig tegnefilm/superhelt inspirert. Nå er det lenge siden jeg har lest en Holmes bok da… Men jeg liker filmen, men er uenig i at den er med på en slik liste.
Incredible Hulk og Dark Knight har jeg vel kommentert tidligere.
From Hell har jeg ikke sett.
Sin City sovnet jeg til. Men jeg har lest tegneserien og likte den godt 🙂
Hellboy klarte jeg å like sånn litt. Kul, men jeg tror mine relasjoner til Hellboy er så svake at jeg klarte ikke å like den noe mer enn litt. Perlman er kul! 🙂
Igjen. Listen min er nok preget av at jeg får et ekstra kick når filmen har Marvel-stempelet på seg. Men da er jo også skuffelsen ekstra stor om filmen ikke innfrir.
Men uansett filmer. Jeg foretrekker tegneseriene.
Kan vi lage en værste filmer bassert på tegneserier de siste ti årene og eller? 😉
Tror ikke jeg er helt kvalifisert til å lage en verste filmer-liste. Har styrt unna en god del av de tegneseriefilmene jeg ikke har hatt trua på, så jeg tror jeg har gått glipp av dem. 🙂
Scott Pilgrim hører til blant dem jeg virkelig aldri har hatt noe tro på, men jeg hører stadig folk som roser den opp i skyene, så jeg må vel ta mot til meg og få sett den en eller annen gang.
V for Vendetta var definitivt en som nesten ble med på lista for min del også.
Og Natalie Portman – er definitivt med på at hun kan løfte en film alene. For meg er hun dog ikke først og fremst udødeliggjort som Amidala, men som Mathilda (fra Leon).
Jeg har nok sett mye skrap av tegneseriefilmer, så jeg skal se hva jeg klarer å lire av meg en dag. Jeg må jo teste alle. Men tenker jeg skal vente til jeg har sett Cowboys vs Aliens som jeg har tenkt å se snart 🙂 Tror kanskje den hører hjemme på listen… Bare magefølelsen.
Den mest massive skuffelsen for min del må vel være The Spirit. Det skar dypt i hjertet mitt at Frank Miller kunne radbrekke en tegneserieperle på den måten. Og så X-men 3 da, såklart…
Jeg har ikke sett The Spirit. Og prøver å holde meg unna. X-Men 3, Spider-Man 3, Daredevil, Elektra, Green Lantern, Wolverine, Hulk (Lee), Superman Returns. Joda. Der har du muligens mine 7-liste. I litt feil rekkefølge…
Jeg har vel faktisk sett alle på den lista, så nær som Green Lantern, viser det seg…
The Spirit fortjener plass på en verstingliste, uten tvil. Av andre som må på lista vil jeg si Dragonball, Catwoman, Ghost Rider, Daredevil, Jonah Hex og Spiderman 3 (og det nesten utelukkende pga Tobey sin “ond”-gatemontage).
Rangert blir det noe som;
1. Daredevil
2. Dragonball
3. Catwoman
4. The Spirit
5. Ghost Rider
6. Jonah Hex
7. Spiderman 3
Elektra og Wolverine (elendig cgi) er i nærheten. Personlig finner jeg Ang Lee sin versjon av Hulk som den beste Hulk-filmatiseringen, men er klar over at jeg her i kraftig mindretall
Å, ja! Jonah Hex hadde jeg omtrent glemt. Det var en skuffelse, det. Den hadde jeg jo håpet skulle være bra.
Ikke enig i at Ang Lees Hulk er den beste, men den er ikke dårlig nok til å konkurrere med disse andre, nei.
Jeg ser det er en tett gutteklubb her i diskusjonen, så jeg regner med dere ikke har noe imot at jeg setter meg ned og deltar i diskusjonen.
Dere har en for meg underlig forkjærlighet for Marvel Universet,som jeg må innrømme jeg ikke helt deler. Jeg kan ikke for mitt bare liv finne på å inkludere noen av X-Men-filmene på noen topp, og selv om Hulken var god underholdning, mener jeg ikke den hører hjemme på noen liste. Dette KAN være rent følelsesmessige vurderinger, iogmed at den eneste Marvelserien jeg har noen som helst tilknytting til er Spiderman.
Mine 7 cent:
7 Spiderman
6 Watchmen
5 Hellboy 2: The Golden Army
4 American Splendor
3 Batman Begins
2 V for Vendetta
1 Ghost World
7) Spiderman
En godt fortalt og morsom take på grunnhistorien til en karakter som har flere dimensjoner enn de fleste superhelter.
6) Watchmen
Som tegneserieverk er det ikke noen tvil for meg at Watchmen kniver om topplassen. At jeg ikke setter Wathcmen høyere kan derfor muligens handle om at jeg dømmer den etter en hardere standard, men det handler like mye om at den som et verk som utgir seg for å handle om noe mer, ikke klarer å levere. Det er en forflatning av en historie som i originalform benytter seg av et vell av fortellerteknikker for å fortelle en historie som er kompleks, flerdimensjonal og utradisjonell. Zack Snyder makter å gjøre dette tilgjengelig, men samtidig lineært og noe endimensjonalt.
5) Hellboy 2
Hellboy var en meget god filmatisering av en tegneserie som er veldig lett og veldig vanskelig å filmatisere. Den falt dog igjennom på noen punkter. Hvorfor er litt vanskelig å kvantifisere, men det var endel dialog som når jeg så den føltes mer som voiceover enn faktisk snakking, og det var en stivhet som dels kan komme av gigantiske kostymer, dels av dårlig regiarbeid og et ønske om å holde seg for nært til originalhistorien.
Hellboy 2 brakte en mye mer vital og filmnær handling, mer exuberance og ekstravaganse, og hadde mindre behov for å fortelle alt, noe som ofte er problematisk med opprinnelseshistoriefilmer. Hellboy 2 har også sterkere innslag av dilemma og dybde i figurene.
4) Apropos dybde, så finnes det tegneserier utenfor superheltsjangeren også gutter. American Splendor er en gripende dokumentar/biografisk filmatisering, som iallefall rørte meg.
3) Dark Knight var en tour de force første gang jeg så den, så sterk at jeg gikk på kino uka etter for å se den igjen. Da satt jeg 2,5 timer og kjedet meg. Den er fremdeles en kul film, men ved nærmere øyensyn holder den seg ikke like godt som Batman Begins, som har et mer spennende plott, og ultimately mer interessante figurer. Dark Knight bringer også mye mer til overflaten Frank Millers svart/hvitt konservatisme og rightwing nutjob-logikk. Den grimme skildringen av storbyens jævelskap gjør seg bedre i Sin Citys ironiske tagning enn i Dark Knight Returns beinhard overmenneskemoralisering.
2) V for Vendetta. Kanskje er det mine politiske overbevisninger som gjør at jeg foretrekker denne fremfor Batman. Kanskje er det at den i mye større grad skildrer menneskene som berøres av terroren og terrorens grimme motstykke: politisk autoritisme. Å filmatisere Moore er langt vanskeligere enn å filmatisere Miller, men jeg synes V for Vendetta lykkes langt på vei, og på en måte som har inspirert en hel generasjon til å ta på seg maskene i rettferdighetens og åpenhetens navn.
1) Ghost World, fordi Scarlett Johansson var hot lenge før hun ble Hollywood-hot, og fordi Steve Buscemi. Ghost World er en flott skildring av tenåringskeitethet, gleden og forbannelsen over å være nerd, og understated morsom.
Apropos Moore, så ser jeg med spenning fram til Swamp Thing remaken! Vet ikke om den baserer seg på Moore sin revitalisering av Swamp Thing, men det er jo lov å håpe. Har forøvrig lyst til å se Wes Craven sin 1982-versjon, selv om (eller fordi) det ser ganske teit ut på youtubeklippene.
Må innrømme at American Splendor og Ghost World er filmer som har passert helt under radaren min. Åpenbart noe jeg må sjekke ut.