Lørdag var min dag 2 på filmfestivalen Ramaskrik. Jeg fikk med meg ytterligere 5 filmer i en ekstremt salig blanding. Denne dagen ble det alt fra tegnefilm for barn til >ombie-ekstravagansa. Nokl en gang har jeg rablet ned noen umiddelbare kommentarer:
Dagen startet tidlig med en sjarmerende tegnefilm om en jente som har mistet faren sin, og som har en katt som bor hjemme på dagen og er ute og er med på juveltyverier på natten (gir begrepet “cat burglar” en ny dimensjon). Jeg likte tegnestilen og historien. Den var dubbet på norsk, noe som forsåvidt fungerte helt greit.
Formiddagens andre film var den nyeste Studio Ghibli-filmen Arrietta, basert på Mary Nortons bøker om Lånerne. Arrietta er ei jente fra småfolket lånerne som bor under et hus og stadig låner småting de har bruk for som menneskene ikke vil legge merke til at er borte. Hun blir oppdaget av gutten Shô, som hun selvsagt blir venner med etter hvert. Filmen var kanskje litt for treg i noen deler, men den hadde vakre og fargerike bilder i typisk Studio Ghibli-stil, med den karakteristiske miksen av dataanimasjon og håndtegning.
Dagens helt klart dårligste film var western-zombie-filmen Exit Humanity. 110 minutter med omtrent ren kjedsomhet. Starten minte mest om Cast Away – en mann som var alene i verden med bare zombiene, ingen mål og mening og ble mer og mer gal. Etter tre kvarter var jeg neten i ferd med å gå – giddet ikke 110 minutter helt uten historie. Da begynte imidlertid et plott. Filmen lider under mangelen på budsjett, som blant annet gjorde at man måtte kutte mange action-scener og bytte dem ut med animasjon, av et manus som burde konsentrert seg om selve plottet, og ikke minst et dårlig forsøk på å være veldig filosofisk. Som actionorientert zombie-western uten all kvasi-filosofien kunne den kanskje fungert, men i denne formen gjorde den det ikke.
I Stake Land kalles monstrene for vampyrer, men i realiteten er de raske zombier. Det eneste vampyr-aktige med dem er egentlig huggtennene og at man dreper dem med staker gjennom hjertet. Derfor vil jeg påstå at dette i realiteten er en zombie-film. Det er en klassisk post-apokalypse-film med en gruppe mennesker som reiser gjennom det vampyrzombieinfiserte USA mot det mytiske New Eden i Canada. Noen helt klare svakheter, men alt i alt helt en helt OK apokalypse-actionfilm.
The Innkeepers rundet av festivalen for min del. Det er mulig den hadde noe i seg for skrekkfilmfans, men ikke for meg. Greit skuespill av de to hovedpersonene, men ellers ikke særlig mye. En historie der det egentlig ikke skjer noen ting som helst, med en og annen morsomhet innimellom. Ikke var den spesielt skummel, spesielt interessant eller i det store og hele morsom. Men skrekkfilmer er nå egentlig ikke min greie heller.
Oppsummert
Skrekkfilm er som sagt egentlig ikke min greie, men jeg kom meg nå gjennom to dager uten å egentlig se mer enn en typisk skrekkfilm. Ingen av de helt store filmopplevelsene, men jeg kan helt klart tenke meg dårligere måter å tilbringe to dager på. Jeg kommer sikkert tilbake om det blir en ny Ramaskrik-festival også.
If you enjoyed this article, please consider sharing it!
